Schjødt

Saken om redieriskatten er en av de viktigste og mest prinsipielle i Norge på veldig mange år. Etter at finansminister Kristin Halvorsen i 2007 fikk gjennomslag for å "etterberegne" rederinæringen for om lag 14 milliarder kroner, har bølgene gått høyt. Det falt så i vår lodd å kjempe det siste slaget, i Høyesterett i plenum. Juridisk dreier saken seg om hvorvidt ordningen er en ulovlig tilbakevirkning etter Grunnloven § 97, og det er også forholdet til Grunnloven som gjorde at saken måtte behandles av hele Høyesterett i plenum. Slik plenumsbehandling skjer ytterst sjeldent.

I Høyesterett var partene uenige om det dreide seg om en ulovlig tilbakevirkning, eller om det "bare" var en betaling av utsatt skatt. Tidligere hadde rederinæringen sluppet å betale skatt på ca 21 milliarder, men i sammenheng med at det ble innført en tilnærmet skattefrihet for fremtiden, ble det besluttet at en del av dette likevel måtte betales. Når Høyesterett, med knappest mulig margin faktisk kommer til at det dreier seg om en ulovlig tilbakevirkning, vil avgjørelsen også bli svært viktig for fremtidige spørsmål av tilsvarende art, og for hvordan man rettslig sett skal vurdere forholdet mellom domstoler og Stortinget.

Ingvald Falch og Cecilie Amdahl legger stor vekt på at denne dommen har stor betydning, ikke bare på skattområdet men også for annen lovgivning når Høyesterett setter meget klare begrensninger på statens handlingsrom når lovendringer innebære ikke-ubetydelige elementer av tilbakevirkning. "Næringslivet må sikres forutsigbarhet når de skal forholde seg til vedtatte lover og ordninger", sa Falch til pressen etter domsavgjørelsen. "Utflagging og hjemkomst har vært et stort tema i den senere tid for myndighetene", tilfører Amdahl. "Det er åpenbart at skatteregimet og praktiseringen av etablerte ordninger er betydelige faktorer for rederinæringen når de skal ta stilling til i hvilket land de skal etablere seg og hvor de skal være skatteyter".

Kontaktpersoner

 

 

Publisert